Kine Hellebust - Det hainnle om å leve

A                                                     Hm
Vess rett er rett og feil er feil, er det siste ordet sagt
   E                                                              A
Og så bli trist for tristhets skyld, kan bli en gråtkvalt kamp om makt
                                             D
Men ka hjælpe det med tåra då når auan berre ser’
                   A                      E7            A
At rett er rett og feil er feil, då kan æ ikkje sei nå’ meir

                   A                   Hm
Førr æ snakke om å leve, æ snakke om å gje
              D                    A   E7
Æ snakke om å ælske, æ snakke om å se
              A                   Hm
Æ snakke om å sønge så høgt som æ vil
              D                        A     E7
Æ snakke om å gjønge te æ får te det æ vil


Vess svart e svart og kvitt e kvitt, då e du blind førr alt
Då ser du ikkje lys nå’ meir, i varmen blir det kaldt
Du blir ein sjakkmønstrat konstruksjon med pepitarutat sjæl
Vess kvitt førr dæ e berre kvitt, har du slådd live’ ditt i hjæl


Førr det handle...


Vess Gud e Gud, og du e Gud e du enno nøydd å be
Så ber du mæ med tomme ord, du spør, men kan æ se
At du stille opp i ein sjakk-armé, men du strides innenfra
Mot svart og kvitt, og rett og feil, før det trur du at man ska


Men det e nå’ ainna å leve, det e nå’ ainna å gje
Det e nå’ ainna å elske, det e nå’ ainna å se
Det e nå’ ainna å sønge så høgt som man vil
Der e nå’ ainna å gjønge te man får te det man vil