Nortabs

Ingenplass og øvealt
- Eriksen

I et ly[A]s follt av l[D]engsel går d[E]agane h[A]en
Mens det spire og gr[D]or ein v[E]år
Det beg[A]ynne å v[D]åkna te l[E]iv om ig[A]jen
Som det har gjort i [D]adle [E]år
[D]Alt vende [A]tebage
[D]Alt har vært et s[E]avn
I ein sk[A]umringsblå kv[D]eld
når ein d[E]ag e på h[A]ell
får lengselen [D]ans[E]ikt og n[A]avn


Nå e da[D]gane l[A]ange og l[E]yse igj[A]en
Men når m[D]ørket oms[A]ider har f[E]alt
E det k[D]un deg eg s[A]er kor eg v[E]ende meg h[A]en
[D]Ingenplass[E] og øve[A]alt



Eg står midt i et lysegrønt under på jord
Mens ei rødmande sol går ner
Om eg ikkje kan nå deg me tegn eller ord
E det mesten som om du va her
Alt vende tebage
Alt komme igjen
Du e langt av lei men der finnes ein vei
Og du vett kor den veien går hen

Nå e dagane...

I ein strøm av forventning går dagane hen
Mens det spire og gror ein vår
Og det kjennes når knoppane briste igjen
At det rive i gamle sår
Alt vende tebage
Akt tvinge seg fram
Nå blir avstandar små
Du e nærmare nå
Enn du kanskje har vært någen gong

Nå e dagane....



gunn_inger@hotmail.com



*********************************************
* Denne filen er forfatterens egen tolkning *
* av sangen, skrevet ned kun etter øret.    *
* Den er kun beregnet til privat bruk.      *
*********************************************