Nortabs

Forsp. -  |  A  |  -  |  E  |  -  |  H  |  -  |  E  |  -  |

                 E                                            H
1.     Hvis du kjæm ifra nord, opp te bygda æ bor, kainn du kjenne.
                                                          E
       Det dufte himmel fra oven, og skogen kainn lukte fjell.
                  A                                             E
       Å vess du sætt dæ litt ned, kainn du føl det som værdens ende.
                 H                                           E
       Ja, det kjennes litt godt, som om drømman har funni kveld.


2.     Når du kjæm ifra sør, sånn som vældig mang gjør, for å kjike.
       Kainn det synes litt dystert, og dal'n kainn vel virke trang.
       Men når deinn vie sæ ut, e deinn vakker som uten like.
       Da kain du føle ein ro, å du veit du har kommi fram.


3.     Å vesst du kjæm ifra vest, da e bygda som bæst, her på jorda.
       Hu klatre oppover, oppover, opp i mot himmelns rainn.
       Plutsli' ligg flatbygda der, brætta ut sæ som blomstersola.
       Ska du bøye ditt hau', som du trer inn i hellig lainn.


Solo   |  E  |  -  |  H  |  -  |  -  |  -  |  E  |  -  |
       |  A  |  -  |  E  |  -  |  H  |  -  |  E  |  -  |

                   F                     Fmaj7                   C
4.     Å vess du kjæm ifra øst, ska det gjærn' vær høst, å litt farge.
                                                      F
       Kjæm du gudan sin vei, gjænnom lufta å gir dæ tid.
                    Bb                                   F
       Da vess du kjike litt ut, å e høgt over Almannberget.
                 C                                   F
       Da e det lett å ferstå koffer Oppdal e bøgda mi.
                     Bb                                   F
+ + +  Ja, vess du kjike litt ut, å e høgt over Almannberget.
                 C                                |  F  |  -  |  -  |
       Da e det lett å ferstå koffer Oppdal e bøgda mi.