Bøgda Mi
Terje Tysland
Forsp. - | A | - | E | - | H | - | E | - |
1. Hvis du kj[E]æm ifra nord, opp te bygda æ bor, kainn du kj[H]enne.
Det dufte himmel fra oven, og skogen kainn lukte fj[E]ell.
Å vess du s[A]ætt dæ litt ned, kainn du føl det som værdens [E]ende.
Ja, det kj[H]ennes litt godt, som om drømman har funni kv[E]eld.
2. Når du kjæm ifra sør, sånn som vældig mang gjør, for å kjike.
Kainn det synes litt dystert, og dal'n kainn vel virke trang.
Men når deinn vie sæ ut, e deinn vakker som uten like.
Da kain du føle ein ro, å du veit du har kommi fram.
3. Å vesst du kjæm ifra vest, da e bygda som bæst, her på jorda.
Hu klatre oppover, oppover, opp i mot himmelns rainn.
Plutsli' ligg flatbygda der, brætta ut sæ som blomstersola.
Ska du bøye ditt hau', som du trer inn i hellig lainn.
Solo | E | - | H | - | - | - | E | - |
| A | - | E | - | H | - | E | - |
4. Å vess du kj[F]æm ifra øst, ska det g[Fmaj7]jærn' vær høst, å litt f[C]arge.
Kjæm du gudan sin vei, gjænnom lufta å gir dæ t[F]id.
Da vess du kj[Bb]ike litt ut, å e høgt over Almannberg[F]et.
Da e det l[C]ett å ferstå koffer Oppdal e bøgda m[F]i.
+ + + Ja, vess du kj[Bb]ike litt ut, å e høgt over Almannberg[F]et.
Da e det l[C]ett å ferstå koffer Oppdal e bøgda m[F]i.
Kommentarer: