En Tur Rundt I Byn
Finn Kalvik
1.
Han r[C]usler rundt på t[G]orget med ryggen t[Am]ynget ned av so[Em]rger,
[F]går sin daglige r[C]unde blandt av[F]iser og s[G]krot.
[C]Stolthet finnes ik[G]ke lenger i[Am] det fortapte bl[Em]ikket.
Han i[F]gnoreres av a[C]lle og har mi[G]stet alt m[C]ot.
Ref.
Så f[F]ortell ikke m[Em]eg at du er e[C]ns[Am]om
[D7]og at solskinn aldri når frem til d[G]eg.
Kom t[C]a min hånd og b[G]li med meg på e[Am]n tur rundt i [Em]byen,
så v[F]il du snart fors[C]tå at du t[G]ar fullstendig fe[C]il.
2.
Og kanskje har du sett henne som alltid går alene.
Med stritt og skittent hår og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg i verken solskinn eller gråvær.
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.
REFR.
3.
Og hver kveld klokka 11 sitter en gammel mann og skjelver
på nattkafeen og drikker sin kalde te.
Sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørnet.
Han har ingen venner, men gir ikke opp for det.
REFR.
3.
Det står en mann og venter utenfor krigsseilernes senter.
Lever på gamle minner fra den gang han var helt.
Desembervinden nynner trist mens dagslyset forsvinner.
Og skjult blir han som kun fikk: Takk og farvel.
REFR.
Kommentarer: