Nortabs

C
Snømannen Kalle 
	F		C
var så grei og god som gull. 
	F		     C
Tenk at nesen hans var en gulerot, 
	F	 G7
begge øynene av kull. 

C
Snømannen Kalle 
    F		     C
var av is og sne og vann. 
    F		    C     Am
Men det sies at en vinternatt 
         F    G7      C
ble det liv i Kallemann.

     F                 Em
Det må ha vært litt trolldom 
      Dm       G7	C
i den flosshatten han fikk, 
      G            E
for tidlig neste morgen 
	D7           G7
så var Kalle ute og gikk. 

C
Snømannen Kalle 
	F		C
var det liv i, kan du tro. 
	F		C   Am
Alle barna så at han kunne gå 
	F	G	C
og han vinket litt og lo. 


Snømannen Kalle, 
kjente solen som en brann.
Og han sa som så: 
"La oss leke nå 
før jeg smelter bort som vann" 

Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn 
som en virvelvind, 
ropte "Ta meg om du kan"

Så fôr han rundt omkring i by’n 
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk 
da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle 
måtte skynde seg avsted, 
så han sa: "Farvel, 
jeg må dra i kveld, 
jeg må fly som bare det." 

Dumpedi-dump-dump 
Dumpedi-dump-dump 
Kalle går og går 
Dumpedi-dump-dump 
Dumpedi-dump-dump 
Velkommen neste år!