Snømannen Kalle
Julesanger
[C]Snømannen Kalle
var så g[F]rei og god som [C]gull.
Tenk at [F]nesen hans var en gu[C]lerot,
begge øy[F]nene av [G7]kull.
[C]Snømannen Kalle
var [F]av is og sne og v[C]ann.
Men [F]det sies at en v[C]intern[Am]att
ble det l[F]iv i [G7]Kalleman[C]n.
Det m[F]å ha vært litt tro[Em]lldom
i den [Dm]flosshatt[G7]en han fi[C]kk,
for ti[G]dlig neste mo[E]rgen
så var K[D7]alle ute og g[G7]ikk.
[C]Snømannen Kalle
var det [F]liv i, kan du t[C]ro.
Alle bar[F]na så at han ku[C]nne [Am]gå
og han v[F]inket l[G]itt o[C]g lo.
Snømannen Kalle,
kjente solen som en brann.
Og han sa som så:
"La oss leke nå
før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn
som en virvelvind,
ropte "Ta meg om du kan"
Så fôr han rundt omkring i by’n
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk
da konstabelen ropte: Stopp!
For snømannen Kalle
måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel,
jeg må dra i kveld,
jeg må fly som bare det."
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!
Kommentarer: