Blåklokkevikua
Alf Prøysen
[D]Nå ligg [F#m]steinrøysa [Em]solvarm med [A7]fingerstrå,
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[Em] je er [A7]heme nå,
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[Em] den var [A7]lykka for [D]meg.[D#dim][Em][A7]
[D]Den vi [F#m]fekk som ei [Em]gave da [A7]vi var små.
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[Em] midt i [A7]æillt det grå,
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[E] som je l[C#7]engte mot [F#]deg.[A7]
[D]Natta [G]bære [A7]skumre,
[D]dagen var [F#m]blå,
og v[Hm]egen var l[E7]ett[H7] å [E7]gå.[A7]
[D]Flyge [F#m]berrføtt i [Em]dogg-gras og [A7]blåbærlyng.
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[Em] Ja, den [A7]ler og syng
[D]Blåklokke[Hm]vikua -[Em] milla [A7]steinrøys og [H7]strå,
[Em]sit je i[G6] a [F#]nå,[H7]
[Em]je er [A7]i a [D]nå.
Mvh
Olaf