Kom Mai Du Skjønne Milde
17. mai-sanger
KOM MAI DU SKJØNNE MILDE
Kom ma[D]i du skjønne milde, gjør [A7]skogen a-atter [D]grønn,
og la ved bekk og kilde, f[Asus4]i-o-len [A]blo-omstre [D]skjønn.
Hvor [A7]ville jeg dog [D]gjer[Hm]ne, at [E]jeg igjen deg [A]så.
Akk - [A]kjære mai hvor [G]gje-erne gad [A/D]jeg i [A7]marken [D]gå.
Om vin'tern kan man have så mangt et ti-idsfordriv,
man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg le-erker svinge, mot sky-y med li-iflig slag
på engen om å spri-inge, det er en annen sak.
Kom derfor mai du milde, gjør skogen a-atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blo-omstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk - kjære mai hvor gje-erne gadd jeg i marken gå.
Kommentarer: