Nortabs

Høyt oppå [F]fjellets[D7] isbelagte[Gm] tinder
den skjønne [C7]Hilma på sin seter [F]satt (og hun satt og satt).
Men [C7]lengs'lens [F]tårer [D7]rullet over [Gm]kinnet,
hun visker [C7]i den månelyse [F]natt -(å jeg blir så matt).
Å [C7]Roger, [F]Roger, [D7]svikter du din [Gm]Hilma?
Sig, har du [C7]glemt hvert løfte fra i [F]fjor? (som du titt nok svor).
Var [C7]det bed[F]rag? Sig, [D7]har du bare [Gm]filma
skal du i [C7]kveld få sanne mine [F]ord! (Jeg er ikke den du tror)

Og tåren rant på Hilmas bleke kinner
i kjærlighetens bitterlige flom, (og hun så seg om)
og tenkte sårt på elskovsbrustne minner
da så hun Roger på sin Scooter kom (og han var så from).
- Min hulde Hilma, klokka mi har stansa,
da klokka mi var bare kvart på ni (var a fem på ti).
Jeg ha'kke vært på Folkets Hus og dansa.
Jeg kjørte sporenstreks til jenta mi. (Du ska'være blid.)

- Vik falske venn, jeg intet kyss deg giver
før du har sagt de underfulle ord, (som du titt nok svor)
at vi til høsten ærbart viet bliver
og vandrer sammen under kirkens kor. (Jeg er'kke født i fjor.)
Og hvis du elsker meg, så sverg da eden
og si at det er Hilma du vil ha. (Da sa Roger ja.)
- Sverg at i høst vi feirer brylupsgleden.
Og Roger gjentok alt hva Hilma sa. (Tra-la-la-la-la.)

Og natten kom og Amor smidde lenken,
og Roger dro til bygdens jenter hjem. (Det er nok av dem.)
Da knelte Hilma stille under benken
og tok sin lille båndopptaker frem (fra en kjellerlem).
Og bryllup ble det, skinkesteik og saker,
men Roger ville ikke si et ord (i det glade kor)
Han skottet stadig mot en båndopptaker
som snurra rundt på parets gavebord.