Nortabs

Elisabet.
Av Lillebjørn Nilsen.

[Dm]Jeg gikk langs mol[Am]o’n, hj[Dm]em fra klubb [C]sju.
[F]Jeg lurte på h[B]vem jeg skulle [C]gå til [Dm]nå.
Fj[B]orden lå så s[C]tille, n[F]atten var så g[Dm]od.
Fra Sk[B]arpsno hørtes ly[C]der fra et t[F]og som skiftet s[D]por.
[G]Og jeg elsket ensomhet.
Og jeg elsket en som het El[C]isabet, Elisa[F]bet.
[D]" Put your a[G]rms around my neck, Elisab[C]et!"

 På Drammensveien haiket jeg.
Det kom ingen bil , så jeg tok en liten hvil.
Jeg sovnet utved Sjølyst, og jeg sov til lyse dag.
Og da var det for sant å dra til Sandvika.
Og jeg savnet ensomhet.
Og jeg savnet en som het Elisabet, Elisabet.
" Put your arms around my neck, Elisabet!"

Skillebekk - bussen tok meg hjem.
Og ved Falck’en gikk jeg av så glad.
På lekeplassen sparket noen gutter med en ball,
og rundt meg gikk mennesker som skulle på arbeid.
Og jeg glemte ensomhet.
Og jeg glemte en som het Elisabet, Elisabet.
" Put your arms around my neck, Elisabet!"