Nortabs

[Forsp] [E] [F#m] [A] [H] [E]


1.     Du l[E]igg ved mi side når d[H]ag bli te natt og l[A]ivet blir v[H]akkert å l[E]ev.
       [E]Ordan dæm kvile, ja d[H]u e så fin, s[A]ola h[H]ar kyssa kr[E]oppen din.
       Æ t[H]akke min gud for at du no finns te for at [F#]æ fikk lov te å bl[H]i.
       N[E]ært te ditt hjerteslag, et str[H]eif av en solskinnsdag og,[A] alt du l[H]ært mæ å g[E]i.


Ref.   Det [A]e som å dans på l[D]ine, [E]over et svimlanes dj[A]up.
       Det [A]e som å gå i d[D]uggvått gress, b[E]arbeint trygg og mj[A]uk.
       Det [E]e som ei underlig g[H]åte, med m[F#]ang forskjellige sv[H]ar.
       Som ei r[E]eise i storm over f[F#m]rådanes hav, som ei v[A]årnatt st[H]ille og kl[E]ar.


Mel.sp.|  E  |  F#m  |  A  H  |  E  |


2.     Og langt, langt der frem, vente en dag, med kulde og sannhet som svir.
       Men vi går oss blind i måneskinn, vi leve, elske og lar drømman vinn.
       Og æ blir en storm som fylle eitt seil og du blir den finaste sang.
       Med de vakraste ord som e skapt på vår jord, to sjela har funne si havn.


Ref.   Det e som å dans på line...osv.


Solo   |  A  |  D  |  E  |  A  |  A  |  D  |  E  |  A  |


Avsl.  Det [E]e som ei underlig g[H]åte, med m[F#]ang forskjellige sv[H]ar.
       Som ei r[E]eise i storm over f[F#m]rådanes hav, som ei v[A]årnatt st[H]ille og kl[E]ar.