Nortabs

Hortensia
(Lyrics: Helge Stangnes, Music: Jan Arvid Johansen)

Capo 2:

-1st verse-
[G]Han Halvdan, og han Hilton, og han [C]Harder ifra [G]Hamna,
[C]Dem va mainnskap på [G]Hortensia, ei [D]ombygd Bergensjakt.
Det blei [G]sagt at ho va lite lik den [C]planten ho bar [G]navn av.
[C]Ho var registrert i [G]Harstad, og bl[D]ei brukt til smås[G]ild frakt.
Og han H[Em]alvdan som var skipper, sto for [Am]vett og manøvrering.
Han var [D]utskolert i Tromsø i [Hm7]kompassnavigasjon.
Mens han [G]Harder i fra Hamna sto førr [C]koking og serverin[G]g,
mens han [C]Hilton passa m[G]otorn, en 6[D]0 U[G]nion.


- 2nd Verse - samme som vers 1, etc.

Det va sild på Finnmarks-fjordan, det ble lange førings-veia
Tel fabrikka ifra Borkenes tel sørst på Helgeland.
Men han Halvdan og han Hilton va jo lommekjent langs leia,
Så Hortensia av Harstad kom sæ ailltid uskadd fram.
Det va minner at dæm stolte på han Harder øngstemainn,
Som var kokk og sirihalar, servitør og slingermainn.
Han blei teltruidd å ta ror-tørn over Porsanger og Tana,
Og der leia eillers låg i sikker avstand uinna land.

Det gikk bra tel i desember da dæm kom av Reppar-fjorden,
og la turen innom Tromsø, der dæm skuille være snar.
Maskinisten sku få reparert ei pakning tel motoren,
mens de andre bonkra winerbrød og vatten og solar.
Men langs aille livets leie e det frestelsa og fara,
og i Tromsø finns en kjellar der han Mack servere øl.
Og han Halvdan og han Hilton livets glade proletara,
Sku nødvendigvis besøke deinne syndens pest og pøl.

Korleis turen skulle ende hadde ingen av dæm tenkt seg,
Frampå Malangskjeften såvna maskinist og skipper av,
Og med yngstemainn med rattet, han som ikkje hadde skjenkt seg,
Låg Hortensia med kril-last som en ark på herrens hav.
Ifrå Aglapen mot Senja tok han med av hurtigruta,
Og igjønna Finnsnes-reinna slapp han og med unders makt.
Mens de to som sto før vettet låg å snorka fremmi-skuta,
Tok han fatt på Solbergfjorden etter åtte timers vakt.

Men med Engenes om babord blei han Harder overmainna,
Og han sovna over rattet før ei kort og salig stund.
Tel han fainn seg sjølv på dørken med et wienerbrød i hainna,
Og tok peiling på det nærmaste som ligna på et sund.
Men på deinne tid av året e jo dagslys mangelvare,
Main på styre etter løkte, og ta kursan på kompass.
Så Hortensia av Harstad sto for kurs mot Kongsvik-skaret,
Tel ho trøska oppi fjæra utfør Sørvika en plass.

Det blei sak og sjyforklaing som eg ikkje skal beskrive,
Det vil næppe tjæne ryktet om en ærlig fraktegast.
For de tre som var ombord, og som så vidt fikk bærga live,
har forlengst latt ankret faille og levert si siste last.
Men på himmelrikets fjorda blir vel skjelden været værre,
Einn at der kainn høres donking av en 60-Union.
Der Hortensia av Harstad fører småsild for vår Herre,
Og oppgjør av st. Peter i prosent med provisjon