Nortabs

            C                        G         C                  F         C
1.     Han Martin han sett bortved glaset og sjer, på følket som rek etter veia.
             C                G          C                    F    C
       Han stappe i pipa med Tiedemanns Gul, mens følket rek gæli leia.
            C                  G/H                   Am        F
       No fløtte dem vekk, med koffert og sekk, no fløtte dem vekk.
                 C           F           C
       Det står tomt bortpå Lund, og på Heia.


        C                 G/H                 Am                F
Ref.   Suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl do.
        C                  G                 Am  | G |
       Suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl do.
        C                 G/H                 Am                F
       Suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl do.
        C                  G                 C
       Suddeli-didl-dadl, suddeli-didl-dadl do.


2.     Han Martin, han minns da han rydda sæ tomt. Svingen skull navnet vårrå.
       Og her va det leven mens ungan va’ små. Men stusslig når ungan mått fårrå.
       Han sett for sæ sjøl, han e gammel og støl, han sett for sæ sjøl.
       Kanskje dreg dem'n vekk nu i mårrå?


Ref.   Suddeli-didl-dadl...etc.