Nortabs

                  Hellbillies - Ho Birgit Lien



Me treftest[D] på ein[A] fest i[D] Gulsvik,
der gamle[G] Krøder'n ligg so[D] blank.
Eg vart so[G] varm i hjarte[D]rota.
Ho va so fi[A]n ho Birgjit[D] Lien!
Me gjingo[D] ut og[A] nedåt[D] strånden,
og djupe[G] Krøder'n blink[D]a blå.
Eg såg ho[G] Birgjit inn i[D] augu'n,
dei voro djup [A]-- og like[D] blå!

Ref.
Ho hadde[G] stakk og[C] sylv i[G] bringa.
Ho hadde[G] hår so l[C]angt og[G] mjukt.
Ho va so[G] raud og [C]fin i k[G]jako.
Ho va so[G] fin[D] ho Birgjit[G] Lien![A]
Men so ein[D] dag so[A] kom ein[D] tater,
med krullut[G] hår so svart som[D] bek.
Han reiste[G] rundt og selde[D] bøka,
slik treffte ha[A]n ho Birgjit[D] Lien.


Då eg vakna dagen ette, dæ va like ette at sole hadde stae upp,
fann eg ein brevlepp med håndskrift'n henn Birgjit.
Der skreiv ho at ho for alt i verden ikkji vilde gjera meg noko illt,
men ho hadde vorte hugtikjin i denna tater'n med svart, krullut hår.
So no går eg og sviv neve Krøder'n der eg og ho Birgjit brukte gå,
og dæ'æ like fyri eg kasta meg på vatnet, for eg greie ikkji leva
utta ho Birgjit Lien!

Ref 1x




Vidar Bruntvedt