Nortabs

Jeg går og [F]rusler på Ringe[Gm7]rike, de sti[C7]lle [Dm]stier jeg [G7]sjelden g[C7]år.
Da kommer [F]mot meg en liten [Bb]pike, en [Gm]lubben [C7]unge på fem, seks [F]år.
Hun bærer [F]blåveis i sine [Gm7]hender, den [C7]første [Dm]hilsen fra [G7]vårens [C7]muld.
Hun møter [F]meg som en venn hun [Bb]kjenner, og [Gm]står og [C7]smiler så [F]tillitsfull.


Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem, for hun har plukket dem nettopp nå
Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem, sier hennes øyne de store blå.


Så rik en gave har ingen gitt meg som denne dunbløte barnehånd.
Hun får noen ører så hun kan kjøpe litt sjokolade og drops og sånn.


Hun løper fra meg med takk i blikke´, hun danser lykkelig på vårens vei.
Hun løper fra meg og aner ikke at det var hun som var god mot meg.