Mjelle
Terje Nilsen
Æ [C]lengta ofte utover te [Dm]Mjelle, når [G7]vintern kommer krypan kald og [C]kvit
Førr [Am]stranda ligg så stilt oppunder [Dm]fjellet,
og [G7]anna folk tar sjelden turen [C]dit.
Der [C]kan æ gå og drøm mæ bort [Dm]aleina, om [G7]ti'e som førr alltid e [C]for[C/H]bi.
Der [Am]kan æ finn mæ rare [Am/G]skjell og [D/F#]steina, [Fm]kver og en et støkke poe[C]si.
Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,
som balsam førr en bygutts såre bein
Selja lyse grønn i ly av fjellet,
og lufta der e så velsigna rein.
Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen
som heng lengst nord i havet lyseblå.
Der lar æ myggen sug sæ mætt på leggen,
du må ha vært der førr å kunn forstå.
Ja sjøl når...
Nordavinden slår sæ vrang på Mjelle
så e det sjelefred og helsebot,
førr småbekkan som stupe blindt fra fjellet
de landa alltid trygt ved fjellets fot.
Og bølgan som bryt brått oppetter stranda
de trekk sæ stilt tebake kver en gang.
Ja, Mjelle e forskjellig fra alt anna,
sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang.
Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle,
ei stille strand som fylte dem med fred
er de kun sett sæ ned i ly av fjellet
og tenk igjennom tengan en gang te.
Da hadde kanskje verden vært en anna,
og sinte rop blitt overdøvd av sang,
førr bølgan som bryt brått oppetter stranda
de trekk sæ stilt tebake hver en gang.
Dette var flott. Finns "to eldre herrer" og "æ og min elskede" og andre Terje Nilsen utgivelser i denne form. Kanskje med noter for piano, fløyte?
Vennlig hilsen og takk.