Vårsong
Odd Nordstoga
[Forsp] [G] [D/F#] [Em] [D] [A] [D]
1. No kj[D]æm den fagre våren, den kj[A]æm så alt for s[D]eint.
No g[G]år eg[D/F#] opp te B[Em]ård’[D]en, og s[A/C#]pør ka som er m[D]eint.
Med at vi st[E]adig går med skjerf og lue her vi [F#m]går.
Det [G]er jo [D/F#]mildt i l[Em]uft[D]a, og [A]er det ikkje v[D]år?
Mel.sp.| G D/F# Em D | A D |
2. Vi slenger allting av oss, spring ganske lett omkring.
Snart blir vi voldsomt sjuke, men det gjer ingenting.
Då får vi liggja heime og mase litt på mor.
Og er det fleire av oss, så maser vi i kor.
Avsl. "Ååh, gj[A]e oss sjokolade, og kjærlighet på pinne.
Brei dyna godt omkring oss, og kl[G]app oss litt på k[D]innet."
Fort[G]el ei nifs fort[D]eljing, og sl[G]epp inn hund og k[A]att.
Da bl[G]ir vi [D/F#]sikkert fr[Em]iske, [D]og kan g[A]å på skulen [D]att.
Da bl[G]ir vi [D/F#]sikkert fr[Em]iske, [D]og kan g[A]å på skulen [D]att.
Kommentarer: