Nortabs

H[G]er er min by og mitt s[D]ted og min hage,
jeg er [Am]35, det er j[C]eg som er Arne.
[G]Og nå skal jeg [D]dø om en time,
[Am]jeg bare v[C]et det ikke ennå

[G]Her er mitt hus og min n[D]ydelige kone,
vi m[Am]øttes tidlig og jeg l[C]ovte henne livet.
[G]Men 10 år er visst a[D]lt hun skal få,
[Am]hun bare v[C]et det ikke ennå

G-D-Am-C

[G]For hva det er v[Am]erdt
jeg tror fr[G]emdeles jeg er h[Am]eldig.
[G]Og det som [Am]verre er,[D]
jeg har a[Am]ldri,
[D]aldri vært så l[G]ykkelig,[D]
så l[Am]ykkelig som [D]nå.

G-D-Am-D

[G]Her er barna mine og [D]deres venner,
de [Am]vet som oss ikke h[C]elt hvordan det ender.
[G]Om under en t[D]ime vil de knapt fo[Am]rstå,
de bare [C]vet det ikke ennå


[G]Der ser du meg ligge i s[D]tolen med et stort smil.
Jeg[Am] elsker utsikten h[C]er fra terrasen min.
[G]Og snart er det f[D]or sent å si det jeg tenker [Am]på,
jeg bare v[C]et det ikke ennå

G-D-Am-C

[G]For hva det er [Am]verdt
jeg tror f[G]remdeles jeg er h[Am]eldig.
[G]Og det som v[Am]erre er,[D]
jeg har a[Am]ldri,
[D]aldri vært så l[G]ykkelig,[D]
så l[Am]ykkelig som [D]nå.

G-D-Am-D

[G]Ikke langt i fra, men noen sp[D]renger plass til huset sitt.
[Am]Og de kommer til å bruke m[C]ye dynamitt.
[G]Og en stein vil slippe u[D]nna deres sikkerhets[Am]nett.
De bare v[C]et det ikke ennå

[G]Og den steinen den vil f[D]ly igjennom lufta
[Am]som et prosjektil mot s[C]tolen min og hodeputa.
[G]Og mine øyne vil være lu[D]kket når jeg mister h[Am]odet.
Men se[C]lvfølgelig,
jeg v[D]et det ikke ennå.

[G]For hva det er [Am]verdt
jeg tror fr[G]emdeles jeg er he[Am]ldig.
[G]Og det som v[Am]erre er,[D]
jeg har a[Am]ldri,
[D]aldri vært så l[G]ykkelig,[D]
så l[Am]ykkelig som n[D]å.
Så ly[G]kkelig,[D]
så ly[Am]kkelig som [D]nå.
Jeg bare v[C]et det ikke ennå[G]