Nortabs

Forsp. |  C  |  -  |  G  |  -  |  F  |  -  |  C  |  -  |
       |  C  |  -  |  G  |  -  |  F  |  -  |  C  |  -  |

1.     Det va’ en v[C]årlig vind som kom og dro dæ inn, heilt te s[G]entrum av mitt liv.
       Vi satt der og prata om målan og midlan og våre [C]enkle motiv.
       G[C]ær’n bli æ tenkt æ, og følt at æ trengt dæ vanv[F]ittig.
            G                                         C
       Men når du skoill dra, æ tora'tj å sei ka det riv.

Ref.   Kainn æ få lov te å h[G]oill dæ litt?
       Så ska’ du vel endeli’ sj[C]å ka æ kainn vær te kar.
       Kainn æ få lov te å h[G]oill dæ litt?
       Vi bli sånn et nydeli’ p[C]ar.
       Kainn æ få lov te å h[G]oill dæ litt?
       Og kjenn den go’e v[C]armen fra en kropp så bar.
       Kainn æ få lov te å h[G]oill dæ litt?
       Du verden, for nå aua du h[C]ar!


2.     Men når æ neste gang så dæ, skjønt at æ mått våge å rør dæ litte mer.
       Æ dro dæ te sia fer å sei ka æ villa me det herre her.
       Jaha, vil du, så kainn du, sa du, så forsvainn du, me ei hainn, du.
       Så sett æ tebake i stillhet og tunghet og ber.


Ref.   Kainn æ få lov te å hoill......osv.


Solo   |  C  |  -  |  G  |  -  |  -  |  -  |  C  |  -  |
       |  C  |  -  |  F  |  -  |  G  |  -  |  C  |  -  |

       |  G  |  -  |  C  |  -  |  G  |  -  |  C  |  -  |
       |  G  |  -  |  C  |  -  |  G  |  -  |  C  |  -  |


3.     No har æ prøvd mang gang og skrevvi mang en sang av bare kjærlighet te dæ.
       Har sagt det og sagt det, mens du sett heilt stille og betrakte mæ.
       Du tar mæ'tj alvorli’, men æ bli helt dårli' av lengsel.
       Men gå itj ifra mæ, fer deinn som ska ha dæ e æ.


Ref.   Kainn æ få lov te å hoill......osv.


Ref.   Kainn æ få lov te å hoill......osv.