Nortabs

[E]Tiden den kommer og[A] dagene går.
Min [H7]reise var rotløs og [E]blind
[H7]Jeg hadde så ange [A]drømmer
Som ga [E]kraft i et søkende [H7]sinn

[E]Jeg har vært i livets [A]kjeller
Lært å [H7]reise meg i[E]gjen
Det var [H7]da jeg fårsto hva som [A]teller
At det [E]meste er opp til meg [H7]selv

[D]Livet har gitt eg min [G]tro
Den ble [A]bygget med tårer og [D]blod
[G]Sannheten river deg [D]ned – og bygger deg [A]opp igjen
[D]Minnene lar meg i [G]fred
Viser [A]øynene hvor de skal [D]se
[G]Hverdagen lister seg [D]frem
Nå vet jeg [Em]hvem som [A]er min [D]venn


Jeg vet at et sted langt der fremme
Ligger alt som jeg ønsker å se
Og selv om jeg aldri skal glemme
Lar jeg fortia hvile i fred

Historien har lært meg om livet
Og at framtia finnes et sted
For kjærlighet blomstrer og sårene gror
I lærdom fra tårer og blod

Livet har gitt meg min tro
Den ble bygget med tårer og blod
Sannheten river deg ned – og bygger deg opp igjen
Minnene lar meg i fred
Viser øynene hvor de skal se
Hverdagen lister seg frem
Nå vet jeg hvem som er min venn