Nortabs

Too Far Gone – Ainnføtes


Ho va [G]lyshåra, [D]grønne aua, [C]tre-å-tju
Itj [G]akkurat nå [D]jomfru i [C]nød
[G]Stæsja opp i [D]skinn, høge [C]sko å lass me rouge
[G]Bøgdakaran [D]stilt sæ opp i [C]kø
Ho tok [C]taxi åt'n [D]John-Bjørn ei [G]fredagsnatt
Ho ha [C]træfft'n førri [D]året på en [G]fæst
Ho [C]fortælt'n my å [D]mangt om det ho [G]ønska sæ
Åsså [Am]vist ho'n det ho [D]likt ailler [G]bæst

Ho ælska [Am]ainnføtes, [C]tæn oppi [G]hauputa
[Am]John-Bjørn hainn vart [C]blyg å [G]reiddj
Ho ælska [Am]ainnføtes [C]stakkar'n følt sæ [G]lurt
Da'n [Am]endele fekk [D]med sæ kårr som [G]skjedd


Det e klart ingen vesst kårr som skjedd den kveill'n
Et æventyr som aldri villa endt
Men hainn idiotn klart itj å hold kjæft'n sin
Hainn fortælt hele bødgda kårr som heint
Å da vart ho forbainna, hørt på syinn å skam
Hainn ha gjort ho te ei hor, me sværta ry
Det e rart, d med mainnfolk, når dæm fæ en dram
Men ho skoill vis'n før ho reist å fainn en ny


Ho ælska ainnføtes, tæn oppi hauputa
John-Bjørn hainn vart blyg å reiddj
Ho ælska ainnføtes, stakkar'n følt sæ lurt
Da'n einndele fekk med sæ kårr som skjedd

Å [C]deinn dag i dag så [D]kainn du hør [G]historia
Du [C]hørre'n på en [D]fæst kvar laurdags[G]natt
Om ho [C]verka tøff så [D]va ho mjuk å [G]var
Åsså [C]for ho over [D]aillt som fainns tå [G]kar


Ho ælska ainnføtes, tæn oppi hauputa
John-Bjørn hainn vart blyg å reiddj
Ho ælska ainnføtes, stakkar'n følt sæ lurt
Da'n einndele fekk med sæ kårr som skjedd