Hvor Tok Alle Åra Veien?
Anne Nørdsti
[Forsp] [F#m] [A] [H] [E]
1. Jeg kan [E]ennå minnes aller første g[A]angen.
Jeg m[H]øtte deg, jeg var tjue [E]år.
Vi s[E]å hverandre, våre blikker m[A]øttes.
L[H]ivet lekte, godt å tenke p[E]å.
Og [C#m]når man ser tilbake så [G#m]lengter man i blant.
Og [A]undrer hvor [F#m]dagene forsv[H]ant.
E [STOPP!] A H | E - A/C# H/D# |
Ref. Hvor tok alle åra veien? Dager som forsvant, de glemmes ei.
M[E]inner lager s[E/G#]por langs v[A]eien. Den v[H]eien som vi går du og j[E]eg.
2. Jeg kan ennå minnes lyden av små føtter.
Som sprang omkring når barna var små.
Tenk den dagen da vi stod der foran presten.
Ja, jeg minnes dagen som det var i går.
Selv om tiden har passert oss, lever minner her og nå.
Så lenge som hjertet mitt vil slå!
E [STOPP!] A H | E - A/C# H/D# |
Ref. Hvor tok alle åra veien? Dager som forsvant, de glemmes ei.
M[E]inner lager s[E/G#]por langs v[A]eien. Den v[H]eien som vi går du og j[E]eg.[C]
F[STOPP!] Bb C | F - Bb/D C/E |
Ref. Hvor tok alle åra veien? Dager som forsvant, de glemmes ei.
M[F]inner lager s[F/A]por langs v[Bb]eien. Den v[C]eien som vi går du og j[F]eg.
+ + + M[F]inner lager s[F/A]por langs v[Bb]eien. Den v[C]eien som vi går du og j[F]eg.
[Etters] [Gm] [Bb] [C] [F]
ER BOR RUNE HUNSTAD