Nortabs

Æ heite [C]P. A. Larsen, å e kommen fra [F]Paris
Av [G7]drue kvinna præssa mæ, mens de sang solas [C]pris
Me mjuka[C] leppa kyssa di kvært et ænkelt gyllent b[F]ær
Og [G7]trødde mæ med nakne bein, med lyseraue t[C]ær

I kjellarn lå æ i årvis i gravas stille ro
Blei fyldig, ruinn og duftande, som rosa bak et do
Med andakt ble æ skjænka opp ved mang en konges bord
Di priste mæ og kailte mæ en gudedrekk på jord!

Så kom æ hit te Svalbard med de bæste tanka på
Å gjøre livet lysare, og himmeln meire blå
I nippetakt og følelse, på edle drikkers vis
Mens vakre kvinna nynna ømt sin sang te druens pris

Sån[C7]n gikk det ikkje!
De [C]skjenka mæ i sennepsglass og i hanklause k[F]rus!
De [G7]blainna mæ med Solo og søl, med vainn og farga [C]brus!
No [C]ønske æ mæ heim igjen, te Sydens skjønne [F]lainn
Kor [G7]ingen bælme mæ som saft, og blainne mæ me [C]vainn[C7]
Kor [F]ingen bælme mæ som saft,[G7] og blainne mæ me [C]vainn!