Forbuden Frukt
Bjørn Eidsvåg
-> Vers 1:
Nå henge [G]månen lavt øve fjor[Hm7]den,
går 'an [F]lenger ner nå blir han [C]våt.
Den [G]andre gjesten e for[Hm7]en,
og du [Fadd9]spele en eggande [C]låt,
eg e så [D]tent.[D/C][Dsus4/H]
Men [Dsus4/A]du e for[G]buden frukt, det [C]gjør meg vondt,
det spr[G]enge sånn [G/F#]på at eg [Em]går snart i sundt!
Eg har [Am7]lyst, men e redd, nå går [D7]alltid rundt,[D7sus4]
eg trur eg blir g[G]alen.
La [D]la la la la[D/C]_ la la [Hm]la la [Em]la
[Am7]la la la la la la [D7]la, la la la la [G]la
-> Vers 2:
Vær så snill, sjenk meg full og forfør meg,
så eg i mårå har glømt ka me gjor.
Blir eg heitare nå - ja da dør eg.
E det nå så ille med litt hor - mon tro.
Eg prate i vei, men vet'kje om ka,
eg ser ned på klokkå og må visst snart dra,
du spør om det e noke mer eg vil ha -
eg trur eg blir galen
La la la la ...osv
-> Bass-solo over verset
-> Vers 3: (som vers 1, men la-la-progresjonen går to ganger)
Nå kan eg 'kje ein gong lenger se deg,
du e borte i ei tåke av bergjer,
så seie du du vil ligga med meg,
eg vet ikkje ka eg ska gjer - eg får vel gå.
Eg har for møkje å tape, for lite å vinna,
det e feigt men eg får bare sjå å forsvinna,
eg går ut i nåttå fremdeles forblinda -
eg tapte og vant.
Men eg tenke det går kanskje fleire tog,
og ser bort på månen - den klarte seg og.
La la la la ...osv
de er ko identiske med det første. Evt variasjoner
blir nevnt, som det blir gjort i dette tilfellet.
Mvh Erik