Nortabs

Oddeman
- DiDerre

Si[D]ste kamp, oktoberkveld, Oddemann i spurduell
Nedrykk truer, alt er trist, Oddemann er alltid sist.
Tunge skyer, tunge steg, mannen er utrolig treg,
men han sp[C]urter d[G]a i alle [D]fall,
og Stål har slått sesongens siste løpeball.

Da skjærer gjennom luft og vann en sårets skrik: Oddemann
Et ensomt rop i ødemark, en bønn om billig straffespark.
Det klasker vått av vann mot lær, han flytter seg såvidt det er.
Men si meg, halter ikke Rollons back ?
Håpet tennes, kan det være lykkestrekk ?

Og så st[C]opper det å r[G]egne, det er [D]sant
Det stoppet et sekund og skyene forsvant,
og der sto Gud og så på, og lurte på hvem som vant
Oddemann, Oddemann, ropte han.

Vi roper Odd, så høyt vi kan, en førti, kanskje femti mann.
Ansiktet til Odd er vridd. Se som den mannen har lidd.
Så siger Odd såvidt ifra, jeg hører et gråkvalt , JA
og Odd er vakker, se, fru Blom, og regnet en champangeflomm
og si, hvem husker sommer som var her ifjor, men aldri kom.

For nå stopper det å regne.........

Så gikk vi hjem og fatter sa
at kanskje var det like bra
Vi rykket ned en regntung kveld
men vant kanskje verdens sakteste spurtduell.




*********************************************
* Denne filen er forfatterens egen tolkning *
* av sangen, skrevet ned kun etter øret.    *
* Den er kun beregnet til privat bruk.      *
*********************************************