Romantikken gjer meg sjuk
Stein Torleif Bjella
Lagt[A] vonde visu og trøbbeltanka bort.
Dei hjølpe lite skal [D]eg få noko gjo[A]rt.
God [A]vilje og varm energi
er det som funka på j[D]enta mi.
Ska eg rope hø[E]gt? Det er like f[F#m]ør.
Når eg lét att a[Hm]ugun ser eg meg sj[D]øl.
I akroba[A]tisk gledesr[E]us
på veg te[E7] deg, søte[A] pus.
Du v[A]il kje sakne det du forlét
for eg ska kysse[D] so jesus gr[A]et.
Du [A]er redd vegen bli for lang.
Du har kje sett meg når eg leg[D]g på sprang.
Kan e[E]g få vegrett heim t[F#m]il deg?
Du sk[Hm]al få bruksrett på heile[D] meg.
Eg k[A]an smile og bli f[E]orbanna.
Er [E7]teatralsk om ikkje [A]anna.
Når du kjem med heile[F#m] deg. Det er kje t[E]e å halde [A]ut.
Hjarta dele[F#m] seg.[E] Romantikken gjer meg s[D]juk.[A]
No veit eg ko som [Hm]venta.
P[D]å sjølstyr i Ålei[A]neland.
D[Hm]et einaste som virka[D]
er stor, stor av[E]stand.
Når du kjem med[F#m] heile deg. Det er kje t[E]e å halde [A]ut.
Eg kjem[F#m] kje lenger ned. [E]Romantikken[D] gjer m[Dm]eg sjuk.[A]
Hilsen fersk gitarspiller