Herr president
Andre Bjerke
Boris Vian / Andrè Bjerke
Herr [C]President, jeg [Em]skrev et [Am]brev jeg nu vil [Dm]sende,
og [G7]får De tid, kan [C]hen[Am]de De [D7]leser dette [G7]brev.
For [C]jeg har mottatt [Em]selv et [Am]brev fra mili[Dm]tæret
som [G7]sier jeg skal [C]væ[Am]re ved [D7]fronten [G7]onsdag [C]kveld.
Men [F]jeg ble ikke [Dm]sendt til [G]jorden for å [Em]drepe,
så [F]meg skal ingen [Dm]slepe i [D7]krig, herr Presi[G7]dent!
Bek[C]lager hvis det [Gm]gjør Dem [A7]sint å lese [Dm]dette.
Nu [Fm]har De altså [C]sett [Am]det: Jeg [D7]vil bli [G7]deser[C]tør.
I krigen har jeg selv sett far og brødre falle,
og selv forlot jeg alle de små som som gråt farvel.
Min mor fant hvilested hvor ingen sprenggranater
og syngende soldater forstyrrer hennes fred.
De årene jeg satt som fange, tok de fra meg
den kvinnen livet gav meg, mitt hjerte har de tatt!
I morgen tidlig går jeg ut av huset førenn
det gryr, og stenger døren mot livets døde år.
Som tigger vil jeg gå på veiene i riket,
og der vil jeg predike for store og for små:
Si nei til dette hat som krigens lov vil fordre!
Nekt blankt å lystre ordre! Bli aldri mer soldat!
Herr President, om blod De nu har talt for meget;
De bør gi meg Deres eget for slikt apostel-tro!
Men tar De meg, så meld til hæren at jeg bare
kan skytes - uten fare. Jeg skyter ikke selv.
Først når alle sier et klart nei til krig og vold, kan vi oppnå fred.
Mvh
J. E. B. Andersen