Den uheldige mannen
Thorbjørn Egner
[C]Dette er en vise [G]om en stakkars mann
[G7]som var så uheldig [C]som det kan gå an.
[C]Syns du denne visa [G]kanskje er litt trist
så[G] kan du trøste deg med det at [G7]alt blir bra til [C]sist.
Det var en fredags morgen han skulle gå av sted
men da han kom til trappa så snublet han og gled.
Han rullet og han rullet den stakkars, stakkars mann
og han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.
Så kom han ut på gaten og vandret glad av sted.
Men oppå taket lå det en veldig haug av sne.
Den raste ned i hodet på den stakkars mann
så han ble nesten borte under sne og is og vann.
"Å nei, å nei" sa mannen, "her tør jeg ikke gå!"
Han børstet av seg sneen og satte hatten på.
Så gikk han ut i gaten men der var stor trafikk
og "pang" - så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk.
"Å gid" sa de som så på, "nå slo han seg visst veldig!"
Men heldigvis for mannen så gikk det nokså heldig.
Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær.
Han hadde bare fått en to-tre skrammer hist og her.
Da kom en mann med bil og han ropte "Slo de dem?
Sett Dem opp i bilen min så kjører jeg Dem hjem."
Men ikke før var bilen kommet godt i gang,
så møtte den en annen bil og dermed sa det "pang!"
"Nå går jeg hjem," sa mannen, "og legger meg og sover
og sover trygt og rolig til denne dag er over"
Men da han kom til huset, så gråt den stakkars mann,
for tenk, at hele huset hvor han bodde sto i brann.
"Nå rømmer jeg" sa mannen, "nå drar jeg langt av sted!"
Så tok han fly til England men flyet ramlet ned.
Og sykebilen kjørte til sykehuset me'n.
Der lå han fire uker for han hadde knekt et ben.
Der var en sykesøster, hun var så snill og grei.
Så fridde han og sa: "Vil du gifte deg med meg?"
Og heldigvis for mannen så svarte søster "ja"
og nå er mannen gift og har det veldig, veldig bra.
som var så uheldig som det kan gå an
syns du denne visa kanskje er litt trist
så kan du trøste deg med det at alt går bra til sist
det var en fredags morgen han skulle gå avsted så snubla han i trappa og det var det