Nortabs

Jo Nesbø`s historie:

Det var den sommeren jeg var ni år, og hver dag så jeg henne nede på
veien bak hytta. Hun var sikkert sytten og så sånn litt glad og
fortumla ut med håndveske og langt, ubegripelig vakkert hår. En dag
det regna pumpa jeg ekstra luft i bakhjulet, sykla ned på veien og
spurte hvor hun skulle. "Til Halden", sa hun og lo. Det ante meg at
det kunne bli i det lengste laget, så jeg spurte hvor Halden lå.
"i Frankrike", svarte hun og pekte. Jeg trilla sykkelen slukøra opp igjen.
Siden har Halden hatt en viss eksotisk klang i mine ører.





CAPO i 1.bånd.



God m[Em]orgen; Cec[A]ilie, st[D]år du her igje[G]n?
Jeg s[Em]ynes du har s[A]tått her i hele so[D]mmer
i blå[G]kjolen i vei[Em]krysset og ven[A]tet på en ve[D]nn.
Når tro[G]r du, Cec[Em]ilie, han ko[A]mmer?


Når t[Hm]ror du han kom[G]mer på sykkel ned[A]over Ankers v[D]ei
og sier: [Hm]Hei, v[G]il du sitte ba[A]kpå?

[Em] [A] [Em] [A]
//:Ce - ci   - i - i - - lie

[Em] [G] [D]
Ce - ci   - i - i - - lie ://


Og når sommerregnet faller så står hun der igjen

og kikker litt alvorlig bort mot svingen.

Sommer er en blå kjole under en paraply,

og nedover Ankers vei der kommer ingen.


Jeg vet ikke hvor lenge du hadde tenkt å stå,

men hvis du vil kan du sitte bakpå.
¨
Ce - ci   - i - i - - lie osv.

Så [Em]sykler vi ned An[A]kers vei mot Ha[D]lden og Bord[G]eaux,
for i[Em]ngen sier n[A]ei, ing[Em]en sier n[A]ei, in[Em]gen sier n[A]ei,
in[Em]gen sier ne[A]i til å sitte b[Em]akpå.[A]

Ce - ci   - i - i - - lie osv.





- Kun til privat bruk osv.-