Nortabs

Den gong (Edvin Loftsgarden/John Hiatt)

[G] [C] [D] [Am] [Em] [D]

[G]Minnes du [C]den gong då du va [D]liten,
[Am]mange gode vener og mykji leik og [Em]ståk.[D]
[G]Minnes du [C]mamma, kanskje ho va s[D]liten,
[Am]men alltid var ho der og trøysta når du g[Em]råt.[D]

[C]Det va i gamle [G]dagar,[C] med heimeverans [G]mor,
[C]kanskje far din var på [G]anlegg, eller eit kont[B7]or,

[D]slik var det [G]den gong kjære, me l[C]ever i ei [G/B]anna [Am]tid.
[Em]Der ingen lenger [D]veit korleis framtida vil [C]bli.[G]

Før så va det enkelt og vera husbond,
og når han kom heim, stod alltid maten klar.
Så tok han seg ein røyk, og lae seg på sofaen,
og ongane fekk kjeft, vist dei forstyrra far.

Det va i gamledagar,  mæ den gamle tradisjon
Forandra du på dette så vart det sensasjon.
slik var det den gong kjære, me lever i ei anna tid.
Der ingen lenger veit korleis framtida vil bli.


Men ei[E]n ting veit eg sikkert, at [Am]det som var før, det [E]kjem aldri att,
[D]barndomsheimen er forlatt, no [G]æ det nye [E]ting på gang,
som [Am]seint og sikkert [E]pressar seg fram, [D]til fordel for dei sterke,
dei som æ [C]små og svake, dei [G/D]vi me ikkje [D]ha, ha, a a a.

Mange harde tak, mange tonge stunder,
æ me blitt fortalt, at det vil bli.
Kanskje blir det det, me trur ikkje på under,
at alt skø bli perfekt, det æ berre teori.
Men sammen skal me slite, og helst med godt humør,
me fær greie køn med lite, slik dei gjorde før,ø ø ør.
Slik va det den gong kjære, me liver i ei anna tid,
der ingen lenger veit, korleis framtida vil bli,
der ingen lenger veit, korleis framtida vil bli.