Nortabs

   Am                         E
Om kvelden når det mørkner og alle går til ro,
   Am              Dm           E Am
da stenger jeg for stall og for låve.
                            E
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo,
   Am            Dm         E Am
da  går vel også du til din kove.
     G             Em        F           E
Men, siden vet jeg ikke å få tiden til å gå.
    Am                   E
For i de lange netter da lenges jeg så,
   Am           Dm     E Am
da har jeg ikke  til å sove.

Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men, kan du ikke komme i aften, lille venn,
så send et bud og si meg når kommer du igjen.
Jeg har ikke sett deg på så lenge

Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår,
så sort og alvorlig er ditt øye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår,
det ve du ennu ikke så nøye,
for ennu har vel ingen fått komme deg nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt og dine strømper og din trøye.