Led Mæ Frem
Terje Tysland
[Forsp] [F]
1. I en kr[F]ok på kafeen satt en gammel klovn, i ensom majestet.
Prata l[F]itt med sæ sjøl, litt med Gud og ovn, følt sæ halvt på feil planet.
"Hei, vil du h[C]ør en sang?" sa klovn', full og [F]ør.
"Hei, vil du h[C]ør en sang?" Og mange villa h[F]ør.
2. Det kom en kv[F]inne inn døra, og satt sæ ned, tok den gamles hand
Hans [F]ansikt ble prega av ro og fred, og tru på det han kan.
"Hei, ska vi d[C]anse litt?" sa klovn', yr og gl[F]ad.
"Hei, ska vi d[C]anse litt?" Og kvinnen svara j[F]a.
Bridge Det va’ en [Dm]herrens åpenbaring, både v[F]akker og ung.
Som samla [Dm]opp den gamle raring.
Og klovn’ dansa r[F]undt, r[G]undt og [Bb]hylt av gl[C]ede, og sang:
Ref. L[F]ed mæ frem, led mæ langsomt og l[C]a mæ glem.
Led mæ gjennom st[C]orm og regn, led mæ mot en ny og a[F]inna egn.
Så, l[F]ed mæ dit, langt herfr[Bb]a.
Kor en gærning kan kv[F]il og vit at l[C]ivet kan bli br[F]a.
3. "Det va et ø[F]yeblikks glede." sa klovnen tyst, og skein opp som et barn.
Med det s[F]amma va’n rede te liv og lyst, men gråt den gamle kar'n.
"Hei, kan du [C]elske mæ?" sa klovn' ganske [F]ør.
"Hei, kan du [C]elske mæ? Som æ vart elska f[F]ør."
Bridge Her står æ l[Dm]ike langt fra målet, som da [F]æ byn't å gå.
Æ gikk så h[Dm]ardt som æ koinn tål'.
Men veien gikk r[F]undt, r[G]undt og r[Bb]ett teb[C]ake.
Ref. L[F]ed mæ frem, led mæ langsomt og l[C]a mæ glem.
Led mæ gjennom st[C]orm og regn, led mæ mot en ny og a[F]inna egn.
Så, l[F]ed mæ dit, langt herfr[Bb]a.
Kor en gærning kan kv[F]il og vit at l[C]ivet kan bli br[F]a.
Ref. Så, L[F]ed mæ frem, led mæ langsomt og l[C]a mæ glem.
Led mæ gjennom st[C]orm og regn, led mæ mot en ny og a[F]inna egn.
Så, l[F]ed mæ dit, langt herfr[Bb]a.
Kor en gærning kan kv[F]il og vit at l[C]ivet kan bli br[F]a.
[Etters] [F]
Kommentarer: