Nortabs

Vers 1
[C]Husane sidder med tean i [C7]tanga
Der j[F]enta mi [C]bor på en [D7]salrygga k[G7]vist.
[C]Det at æ elsker Gorine på [C7]kvisten,
[F]det skulle [C]gjern[Am]e G[Dm]orin[G7]e h[C]a visst.
Ja,[Dm7] hadd'æ [G7]hatt ho [C]her.
Ja,[Am+6] hadd'æ[H7] hatt ho[Em] her[E].[G7]
[C]Da hadd'æ liavel ikke for[C7]talt ho.
Æ [F]blir som en [C]skjelva[D7]nes lu[G7]dafisk
[C]Bare æ ser ho bag ruda der [C7]oppe,
ja, [F]bare å [C]se opp er l[Dm]itt av [G7]en r[C]isk


Refreng:

[Dm7]liavel [G7]sønger æ: [C]Å for en da',
så[Am+6] tonane g[H7]jaller rond[Em]t holmer[E] og[Dm7] knat[G]ter
[C]Jenta er vakker, og ho ska æ [C7]ha.
Go[F]rine [C]skjærg[Am]årde[Dm]ns [G7]datt[C]er

Vers 2

Tidlig når solstriba breies av brisen
og blinker blant ender og ærfuglkre
tøffer æ seint etter blega langs skjerran
kjæler for jenta som ikke er med.
Ja, hadd'æ hatt ho her
Ja, hadd'æ hatt ho her
Da hadd'æ liavel ikke fått klemt ho
for sjekta må styres og snørane dras.
Nevane mine er fulle av maneid.
Å klappes av di er vel neppe no stas

Refreng

Vers 3

Brygga er full udav sommerens gjester
som danser te' trekkspill og urein gitar.
Æ forer bålet med drivved og einer
Flammanes dans er Gorines vikar.
Ja, hadd'æ hatt ho her
Ja, hadd'æ hatt ho her
Da hadd'æ liavel ikke fått dansa.
Æ kan sette sjøbein i sjebelig vals.
Men mod Gorines små steg med de andre,
er tråkkinga mi som en eldgammel kalls

Refreng

Vers 4

Der glir Gorine i seilerens armer
så byfin i shorts og et ant' lide plagg
Æ peiser bålet så gnistane fyger,
streifer to havdybe øyer som tagg!
Ja, hadd'æ hatt ho her
Ja, hadd'æ hatt ho her
Næ'men. der kommer ho, smiler forlegen.
Æ syns æ må si no: "Hør mågane, hør"
Stille vi sidder i knortete lønga
og lytter te mågan mens bålet blir glør.

Refr:
Inni mæ sønger det: Å for en da'.
Og tonane smyger rondt holmer og knatter.
Jenta er vakker, og ho ska æ ha.
Gorine skjærgårdens datter