Nortabs

[G]Denj begynne å bli [C]temmelig [G]gammel, d[D]enj har levd sine [G]år.
Ja, nånn vil til og med [C]kallj den for [G]skrammel, men [D]uansett går denj og [G]går.
Styret e festa med [C]hyssing og [G]tape, og [D]attme motorn e det  [G]føggel[D] reir.
[G]Mang har kjørt denj, både [C]tynnj og [G]feit, og dem [D]flestan vilj ha [G]meir.


Ref.
Denj e fra [F]førrikrigs[C]tia, [G]Årne støy når [C]den tøffe opp lia.
[F]For den e rusten og [C]god, den [G]e jo tross alt ein [C]tempo.
[F]For den e rusten og [C]god, den [G]e jo tross alt ein [C]tempo.



Oppover bakkan så bli det hardt, ja trøan må taas i bruk.

Og har man problem med å få nok fart, bøye man sæ på huk.

Dem flestan snur sæ når denj kjøre forby, å bryt ut i ett digert flir.

Men etter denj e det ei eksosky, og dem gnur sæ i augan mens det svir.


Ref.

Denj e fra førrikrigstia, Årne støy når den tøffe oppi lia.

For den e rusten og god, den e jo tross alt ein tempo.

For den e rusten og god, den e jo tross alt ein tempo.


Solo


Denj har opplevd fleire generasjona, fra far te sønn.

Og til og med mange demostrasjona, for likestilling og lik lønn.

Men no har denj fått ein anna tilværels, gjømt vekk ifra folk og fe.

Kanskje det kjæm ein ny skikkels, som kan start denj ein gang te.


Ref. (x2)

Denj e fra førrikrigstia, Årne støy når den tøffe oppi lia.

For den e rusten og god, den e jo tross alt ein tempo.