Nortabs

Vestlandsfanden - Du Venta På Meg


Intro:
[G] [Cadd9] [G] [Cadd9] [G] [Cadd9] [G] [Cadd9]


Vers:
[G]E blinka til [Cadd9]Mailiss for[G]di hun var [D]søt,
og [Am]siri slo [Em]gnister som el[C]lektriske [D]støt.[D]
[G]Eg elska I[Cadd9]rene, i [G]fire-fem [D]år,
og [Am]krangla med [Em]kari om [C]framtida [D]vår.[D]


Men du [G]venta på[Cadd9] meg,  [G]        [Cadd9]      du [G]venta på [D]meg,[D]
du[Am] sto der i [Em]regnet og [C]venta [D]på m[G]eg.[Cadd9][G][Cadd9]


[G]Dina var [Cadd9]deiling, men [G]mangla po[D]eng.
[Am]Hanne var [Em]hissig og for[C]ferdelig s[D]treng.[D]
[G]Sigrid var [Cadd9]salig med [G]salmer og [D]bønn,
og [Am]vesle Ver[Em]onika [C]hadde en [D]sønn.[D]


Men du [G]venta på [Cadd9]meg,   [G]         [Cadd9]      du [G]venta på [D]meg,[D]
du [Am]sto der i [Em]vinden og [C]venta [D]på m[G]eg.[Cadd9][G][Cadd9]



[D]Du venta på meg, men eg [Am]var ikke klar.
E [Em]leita så lenge, men [C]fant ingen [D]svar.
E [G]skulle ha funnet deg [D]lenge før det,
at eg [Am]måtte bli [Em]liten og [C]tigge og [D]be.[D]


At du [G]venta på[Cadd9] meg,  [G]        [Cadd9]      du [G]venta på [D]meg,[D]
du [Am]sto der i [Em]mørket og [C]venta [D]på m[G]eg.[Cadd9][G][Cadd9]



[G]Mette og [Cadd9]Marit var [G]klar for du[D]ett,
og eg [Am]elska så [Em]ofte eg [C]kunne med [D]Bitt.[D]
Eg [G]hadde He[Cadd9]lene for[G]di hun var h[D]eit,
eg [Am]droppa Mer[Em]ethe for[C]di hun var t[D]eit.[D]


Men du [G]venta på[Cadd9] meg,  [G]     [Cadd9]      du [G]venta på [D]meg,[D]
du [Am]sto der i [Em]varmen og v[C]enta p[D]å m[G]eg.[Cadd9][G][Cadd9]
Ja, du [Am]sto der i [Em]varmen å v[C]enta [D]på m[G]eg.