Oppned
Blått & Rått
Am | F | c | G | x 3
[F] [F] [F] [G]
[Am]Du ga’ meg sv[F]ar, når eg s[C]port’ om ingen[G]ting
[Am]Va’ full av l[F]iv når eg trengte [C]ro[G]
[Am]Du blei helt [F]taus, når eg tre[C]ngte varme o[G]rd
[F]Og sympati[G]
[Am]Du raste sto[F]rm, når vind[C]an gikk til [G]ro
[Am]Du fryda deg [F]når vann blei is[C][G]
[Am]Du låste d[F]øra di, når [C]du veste at eg s[G]to’
[F]Og ville inn[G]
Ref:
[Am]Ka skjer vest [F]jorda snur opp[C]ned[G]
[Am]Ka skjer vest [F]månen, blir rø[C]d og dett n[G]ed
[Am]Ka skjer vest [F]sola blir [C]is og du[G] også f[F]rys[G]
[Am]Du e’ så vak[F]ker, du g[C]ir og du t[G]ar
[Am]Når eg har m[F]inst ska’ du[C] ha mest[G]
[Am]Du e’ så vak[F]ker, du krev[C]e mer enn l[G]iv når eg ligg som d[F]ød
[G]Du stråle varme når det e’ [F]brann rundt mi [C]dør
[G]Du pøse vann når eg e’ d[F]rukna fra f[C]ør
[G]Du låse døra di når du [F]veit at eg [C]står og vill i[Am]nn[F][G]
Ref: (x2)
[Am]Ka skjer vest [F]jorda snur opp[C]ned[G]
[Am]Ka skjer vest [F]månen, blir rø[C]d og dett n[G]ed
[Am]Ka skjer vest [F]sola blir [C]is og du[G] også f[F]rys[G]
(solo)
Refrenget stiller eksistensielle spørsmål som utvider sangens tematikk utover det personlige – hva skjer når fundamentale lover og balansen i tilværelsen forstyrres? Dette gir teksten en dypere dimensjon, hvor kjærlighetens ustabilitet speiles i naturens krefter.
Sangen formidler en sterk emosjonell lengsel etter nærhet, men også en resignert erkjennelse av at relasjonen kanskje aldri vil gi den tryggheten og gjensidigheten som savnes.