Nortabs

[D]Jeg savner stemmen d[A]in
og hå[Em]nden din som sø[G]ker min.
[D]Lyden av d[A]ine skritt
og den v[Em]arme lukten av h[G]året ditt.
Og m[D]unnen din med s[A]mak av vin,
og p[Em]usten din, og lat[G]teren din.
[D]Og våkne o[A]pp med den varme
[Em]kroppen din så n[G]ær meg.



[Em]Jeg savner å tr[D]øste deg,
og v[A]ære der når du [G]er lei.
[Em]Og kysse g[D]råten bort og
[A]la deg være i fr[G]ed.[D][A]



[Em]   Men du [G]har det ikke s[D]ånn.[A]
[Em]   Du h[G]ar det ikke s[D]ånn, d[A]u.[Em][G]



[D]Jeg[A] sa[Em]vner[G] å være nær deg,
og si at ”det går greit det der”
Jeg savner smaken av huden
din mot munnen min.
Jeg savner å gi bort alt jeg
er uten et ord til takk,
for et øyeblikk av
bunnløs kjærlighet.



[Em]Jeg vil gi deg m[D]eg og mitt,
ellers [A]er det ikke v[G]erdt en dritt.
[Em]Jeg vil ringe t[D]il deg
bare for å s[A]i ”ti[G]lgi me[D]g”.[A]


[Em]   Men du [G]har det ikke s[D]ånn.[A]
[Em]   Du h[G]ar det ikke s[D]ånn, d[A]u.[Em][G]


[D]Jeg[A] mø[Em]tte [G]en ung mann,
han krøp på fire fra land til land.
Han kalte meg heldig som
kunne leve som jeg ville.
Jeg sa ta alt jeg fant
jeg legger det i en grøftekant.
Jeg lever av salg og
jeg selger sørgespill.


[D]  Jeg g[A]ir bort alt jeg [Em]har (men du [G]har det ikke s[D]ånn)
  Jeg g[A]ir bort alt jeg [Em]har (men du [G]har det ikke s[D]ånn)
  Jeg g[A]ir bort alt jeg [Em]har (men du [G]har det ikke s[D]ånn)
  Jeg g[A]ir bort alt jeg [Em]har (men du [G]har det ikke s[D]ånn)[A][Em][G]


[Em]Jeg vil gi deg m[D]eg og mitt,
ellers [A]er det ikke ve[G]rdt en dritt.
[Em]Jeg vil ringe t[D]il deg
 bare for å [A]si ”t[G]ilgi m[D]eg”.