Nortabs

[A]Du låg skjeivande av [F#m]angst på kne
[Hm]og svetten rant som [E]blo
[A]og venene du hadde [F#m]med
[Hm]dei som i største [E]ro
[C#m]dei svikta då du trengte [F#m]dei
[Hm]du hadde gitt dei [E]alt
[C#m]dei valde minste motstand[F#m]s vei
[Hm]og svikta då det gj[E]aldt

[Hm]Og eg har [E]tenkt det sko 'kje [A]eg ha gjor[D]t[A]
[Hm]eg sko ha [E]kjempa saman m[A]ed deg
[Hm]holdt rundt d[E]eg og tørka [A]svetten bo[D]rt[A]
[Hm]- gjort ka eg [E]kunne for å [A]gle deg.[D][A][E]

Dei dømde deg te død og pine
spotta deg og lo
og ein av dei du kalla dine fornekta og bedro
Han svikta då du trengte han
du hadde gitt ham alt.
han var ein veik og vesal mann
som svikta då det gjalt.

Men eg vet at eg og svikte
fornekte og bedrar
eg gjer'kje det eg v et eg plikte
- eg e hjertelaus og hard.
e likasel for andres nød
ofte blind for venners sorg
ka bryr det meg dei andres død
min kulde e så fast ein 'borg.

Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine

Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine