Nortabs

Dm   Am  

Dm   Am  

Dm                   Am
De unge bjerkene i svarte byen 
Dm                          Am
de står og bruser med sitt lyse løv, 
Dm                      Am
som om de åndet store skogers vårluft 
Dm                       Am
og ikke skorstensrøk og gatestøv. 

F#m                     C#m7
De løfter tappert sine tynne grener 
F#m                     C#m7
og lar dem svaie under vårens sus 
F#m                    C#m7
og varme sig i solens gode stråler, 
      C           Em            G
som flommer inn imellom gatens hus! 

Men de blir aldri som de store trærne, 
som står og suser ute i det fri. 
Slik er det når man vokser op på stengrunn 
og bare har en drøm om skog og li.