Kjærlighetsvise i mørketid
Trygve Hoff
Vi gå[D]r langs brøytek[G]aint'n og ser [Em]lysan nerri [A7]verre',
Det mø[D]rkne fort i d[G]ag, men vi e v[A7]ant te ailt det [D]derre.
Så g[D]år vi [D/C#]der og v[F#]eit at h[H7]er e p[Em]lassen korr vi [F#7]bor,
Men h[Hm]ainna di ligg [A7]varmt i mi, så t[D]reng vi [G]ikkje [A7]ord
Vi [D]to ska gå i motvind imot n[G]attsvart mørke[F#7]ti
Men æ [Hm]ekje redd førr m[F#7]ørke når du h[A7]oille handa [D]mi.
Førr[D] alle oss som b[G]or her e det n[Em]åkka som e [A7]vektig
At d[D]et vi driv og k[G]jempe førr som [A7]vanlig folk e [D]rektig.
At [D]vi kan [D/C#]bygg og [F#]være t[H7]rygg om m[Em]ørkemaktan [F#7]rår,
Før[Hm]rdi vi slåss og [A7]kjenne oss litt [D]sterkar [G]år førr [A7]år
Og vi [D]to ska gå i motvind imot n[G]attsvart mørke[F#7]ti
Men æ [Hm]ekje redd førr m[F#7]ørke når du h[A7]oille handa [D]mi.
Men [D]lysan nerri v[G]erre blir et [Em]muntert br[A7]oderi,
I e[D]ttermiddags[G]mørke som for[A7]tell at her bor [D]vi.
Ei [D]lokt så [D/C#]fresk av [F#]hav og f[H7]esk og [Em]nå' som ligne [F#7]sang,
Fra [Hm]kaian driv, jo, [A7]her e liv i k[D]veill som [G]mang en g[A7]ang
Vi [D]to ska gå i motvind imot n[G]attsvart mørke[F#7]ti,
Men æ [Hm]ekje redd førr m[F#7]ørke når du h[A7]oille handa [D]mi.
Du [D]stryke vekk en [G]hårlokk som e [Em]ruska tell av [A7]vijn,
Da [D]må æ snuse på d[G]æ litt, du e[A7] jo kaill om [D]kjin
No [D]ska vi [D/C#]sku det [F#]kainn du t[H7]ru - k[Em]om, ska æ varme h[F#7]ainda.
Du [Hm]har jo mæ, og æ har[A7] dæ, då t[D]reng vi i[G]kkje a[A7]inna
Og vi [D]to ska gå i motvind imot n[G]attsvart mørke[F#7]ti,
Men æ [Hm]ekje redd førr m[F#7]ørke når du h[A7]oille handa [D]mi.
Kommentarer: