D A7 G D Der ligg ei stø, som du skulle kjenne, A7 D med høge vorrar, som far din la. A7 D A7 D Hald leia rett og ha støa rein, G D A7 D du var orda far din så ofte sa. Der ligg ei stø, som du ofte var i med friske lunnar og fri for stein. Ho berga far din frå alle bårer fordi han gjorde ho glatt og rein. Frå henne for han til eventyret, til henne kom han, om fattig enn. Ho var den siste som foten sleppte og først ho var, når han kom igjen. Kan hende ein måtte over verdshav til far si stø for å finne fred. Kan hende der fann han livsens meining og rette altar å sone ved
Kan du disse 3 akkordene? Se 603 andre sanger du kan spille →
Då ho var lunna og fri for stein.
Derimot skal du stå i slutten av tredje linje:
Hald leia rett og ha støa rein, du
var orda far din så ofte sa.
Men er det ein liten skrivefeil i fjerde linja?
Skal det vere "det" i staden for "du"?