Nortabs

***Hvis noen reagerer i forhold til den som spilles oftes nå i dag, så er dette
slik den er på orginalskiva "Soria Moria" fra 1993***


[G]Da høsten var som klarest, en Se[Am]ptember ettermiddag
Strødde skjebnen ut små gnister på Våler[G]enga
Bud gikk ut over byen til [Am]kvinne og til mann
Om at kjerka opp i parken sto i [G]bran[D]n
Det var [Em]mange som tok[D] veien, som føl[Em]te de måtte dra[Bm]
Opp til [C]småhus og still[G]e gater
Mellom G[D]æljeberg og Ett[D]erstad

[C]Flammene [D]dansa [G]i kv[C]elden, lys[D]te mot ås[G]en bak
Da [C]Våler[D]enga [Em]Kjerke
|: Fikk [Am]himme’rn sjøl til[G] tak :|[D]



Så mange minner og tanker lever i en menneskekropp
Knytter oss til steder der vi vokste opp
Kjærlighet til ei gate til et hus og til en gård
Der vi brukte våre aller beste år
Og mange som sto der i parken var døpt i kjerka en gang
Og hadde spasert over gølvet mens bryllupsklokka sang

Flammene dansa i kvelden, lyste mot åsen bak
Da Vålerenga Kjerke
|: Fikk himme’rn sjøl til tak :|


Sax/Gitar Solo over første del av vers

Det var mange som tok veien, som følte de måtte dra
Opp til småhus og stille gater
Mellom Gæljeberg og Etterstad

Flammene dansa i kvelden, lyste mot åsen bak
Da Vålerenga Kjerke
|: Fikk himme’rn sjøl til tak :|



I parken sto det menn
Som hadde spelt fotball siden dem var små
Og siden blei helter hos publikum på store stå
Her sto unge menn og kvinner
Som hadde fløtta inn i seinere år
For å gi nytt liv til en del av byen vår
Og orgelet spelte aleine jeg sverger på at det er sant
Og kjerkeklokka ringte da taket til slutt for svant

Naken grå og øde som en skygge mot åsen bak
Står Vålerenga kjerke
|: Med himme’rn sjøl til tak :|


Dette er slik den er på orginalskiva "Soria Moria"