Nortabs

[B]Sommaren kom.
[Cm]Først me glimta [B/D]sol bakom [Es]skyen.
— Det er [B]ikkje bra nok, sa [F]du,
            B      As Fis/H
og gikk inn igjen.
Men [B]sommaren ble,
og [Cm]solen steikte [B/D]høyt over [Es]byen.
[B]Det ble for het, selv i [Fis+]skyg-[A°]ge.[Gm7]


(Gm7)         Fis°  Fm           C(7)/E Esm
Men fra hanen galer    sitter en maler.
Han sam[Bass:]ler på [D]mi[Cis]nner[C] f[D]ra[Es] da[F]gar når solen skinner.[Gm7]
(Gm7)              Fis°   Fm                C(7)/E   Esm
Og fra langt ut på høsten    er han der med trøsten:
h[Bass:]an vet [D]so[Cis]mmar[C]en[F] n[B]ytes best om vinteren.[B]

Mellomspill: B Es/F B Es/F

Sommaren gikk.
Hverdag hadde nok med sin plage.
Alt er for varmt,
eller får nye vatn.
Sommaren fôr på jobb:
Har du ingen tid te' å klage
og var' så hu' over myggen?

Men fra hanen galte satt en og malte.
No visar han minner på bildar hvor solen skinner.
Og fra langt ut på høsten er han der med trøsten:
han vet sommaren nytes best om vinteren.

Ja, fra hanen galer…