Fjellveivisen

av Eddi 01/08-2013
Fjellveivisen
(tekst Hans Wiers-Jenssen, gammel melodi)

        G
Eg ve' sønge om min sorg,
       D
om en pige, Ingeborg,
        D7                          D7  G
som for evig haver knust mitt unge hjerte.
        C
Og med tårer her eg står
        G
og min harpe langsomt slår,
         Am           D7            D7  G
for det letter te få trøkke ut sin smerte.

De' va' en aftenstund e' gikk
ut i Sandviken med trikk,
de' va' en sommerkveld, og månen skjen så deilig.
Intet ondt e' tenkte på,
kuns en tur e' ville gå,
men han endte no så svinaktig uleilig.

For på Fjellveien der stod
en yndig pigelill og lo,
hon va' så stor-skjøn at e' tenkte: "Du får freste."
Så' gikk eg hen og sa som så:
"Kveld-, mor, kest ska' turen stå,
er I også ut' og går på byens beste?"

           G
Okk-, men hon-, ja, hon va' go',
            D
tenk-, hon såg på meg og lo,
             D7                           D7   G
og' sa: "Gå hem- 'igjen og sei du ha'kje vært her."
        C
Men då følte eg på stand
          G
at mitt hjerte kom i brand,
         Am           D7             D7  G
då- forstod e' ka de kaller elskovs smerter.

Og' så va' bekjentskap' gjort;
eg bedårte hinner fort,
for te' sånt e' somme piger nokså snaue.
E' fortellte kem e' va',
hon sa kor- hon va' ifra,
og' tenk, så va- vi begge i-fra samme smauet!

Og' så gikk vi arm i arm,
elskov brente i vår barm.
det e' så underlig med Amor sine pile!
Og' så kjøsst' e' hinner kår
der itt minnesmerke står
med den innskrift: Husk at hesten trenger kvile.

                G
Men' du' kan' tro hon va'kje ty
        D
då- vi kom te' Bellevy,
          D7                    D7 G
då- fôr tresk-heten hinner uti barmen;
         C
for en sjømann der hon såg,
       G
han va ut-fra Laksevåg,
              Am            D7         D7 G
han sto' og flirte med itt handorgel i armen.

Falske-leg forlot hon meg,
sa farvel og takk for seg,
og gikk' med han, ja' de' va' nokk' å vêre kry a';
men mitt arme hjerte fikk
like-som itt dolkestikk,
for' tenk' hon lo ut'a meg då hon gikk, den slya!

Først bestemt' e' meg te' dø;
for te' gå i dyben sjø,
men etterpå bestemt' e' meg te' la det vêre.
Å, du fagre, falske venn,
mon vi treffest mer igjen,
men på Fjellveien der går eg aldri mere.

*********************************************
* Denne filen er forfatterens egen tolkning *
* av sangen, skrevet ned kun etter øret.    *
* Forfatteren levde for mer enn 80 år siden *
* og det er ingen begrensning på kopiering. *
*********************************************

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
  • Bjørnar Hassel (Gjest)
    Denne sang eg då eg bodde i Bergen på 1980-tallet, i Steinkjellerbakken like ved Løkten. Den var liksom så aktuell, ikkje bare nostalgisk. Men var det noke med at «månen skjen så blid, De» og at «turen endte no så svinaktig utidig»?
  • Åse Ingeborg Kahlbom (Gjest)
    Denne sangen sang min farmor, som jeg er oppkalt etter. Hun bodde i Bergen ved århundre skiftet, og døde i Stavanger 1954, 82 år gammel. Dere må være en gamle sang
  • Rolf Blydt-Hansen (Gjest)
    Eg mener songen e bedårande. Passer inn me' stemningen på Fjellveien. Men til it annet kommentar, det var åsså en trikk fra (Tyske)Bryggen te Mølenpris, der eg gjikk på førsteklasse i 1937. Så gammel e eg
  • Nini (Gjest)
    Nettoppsungetpånordnesav oslojentemedbergensforeldre. Hørteden mye som barn på 50 tallet.
  • Inge Vabekk (Gjest)
    Siste vers synger jeg gjerne i moll. Syns det forsterker den triste avslutningen. Ellers er dette en sang jeg ikke har sunget på mange år, men som pensjonist er det jo lov å mimre litt.
    Trygve - Du kan jo være navnebror, men ellers har vi gått i samme klasse på Tanks!
  • Trygve Solheim (Gjest)
    Bytrikken snudde i Sandviken, den linjen som kom fra Fanahallen kino og gikk gjennom byen, Vi fra Eidsvågsneset og ikke var riktig aldere til å se vokse film, tok bussen inn til Sandviken og så trikk derfra til Fanahallen, der vi slapp inn. og vi var 14 år i 1961. Jeg har sunget den mange ganger og skrevet om trikken i en artikkel i tidskriftet Samferdsel. Den andre ruten (2) gik fra Nordnes og ut Oscrsgate og Kalfaret til snuplassen ovenfor brann Stadion. Den ble vel lagt ned i 1956.
  • Se alle kommentarer
Lagre i egne samlinger
Vurderinger