Nortabs

           G                  D7
Jeg sunket var ned i det dype dynd
                              G
besmittet av den aller verste synd.
                G7             C
Alt syntes være håpløst på min vei
            G      D7        G
Hvem skulle vel formå å løse meg?

Jeg drakk og drakk av verdens sprukne brønn
som kun gir sjelen evig død som lønn.
Mitt hjerte våndet seg i sorg og nød
det verre ble hva verden enn meg bød.

Men i min kval jeg ropte: kjære Gud
nu må du fri meg helt fra synden ut.
Og pris skje Gud, han rakte frem sin hånd
og brøt i lenker Satans sterke bånd.

Så vasket han meg ren i Jesu blod
nu kan jeg si i sannhet Gud er god.
Han gav meg barnekårets ånd til pant
nu er jeg frelst, jeg vet at det er sant.

Tross kamp og strid, jeg stadig stevner frem
og Gud gir kraft på vei til himlens hjem.
Tenk hvilken nåde, snart så er jeg der
jeg skal få se min frelser som han er.