Nortabs

C


   C         F         C           G                  C
Et bilde fra bestefars stall, står for mæ fremdeles i minnet.
   F                               C
Et rødt lite uthus som nok sto for fall,
   D                           G
ei løe, eiN skåle så gissen og kald.
    F          C             G  C
Men hesten sto varmt nok der inne,
    F          C             G  C
men hesten sto varmt nok der inne.



Bak krybba han tenkte på sitt, og småtogg og heiv med luggen.
Og veggen og taket som ei gong va kvitt,
var farga av tida, sveitte og skitt.
Og fluene surra i gluggen,
og fluene surra i gluggen.



Når slitet om dagen va endt, han skrudde ikkje av maskinen.
Han kvilte på tomgang litt framoverlent,
mens bestefar sjaua med fjøslykta tent.
Og havre og høy var bensinen,
og havre og høy var bensinen.



Han bestefar hadde ikkje hast, han skjørte og bøst' i båsen.
Så ropte han "hoven", sånn passelig kvast,
og så til at skoa satt riktig og fast.
Før limen var satt under låsen,
før limen var satt under låsen.



Og skålen og luktene der, er sjelda i våre tider.
For mjølet og kleggoljekrukka sto der,
på veggen hang selen av innfetta lær.
Og hegder av bjørk og av vier,
og hegder av bjørk og av vier.



A


  D         G            D      A                   D
E tenker på stallen hans nå, og kosen som sveiv der inne.
  G                                D
E ser på min traktor med forhøster på,
    E                           A
som står i garasjen så stima og blå,
   G          D         A  D
Og grunner på bestefars minne,
   G          D         A  D
og grunner på bestefars minne.



For bestefars tid, den er slutt, og stallen og hest og grime.
Det minnet e fekk den gang e var ein gutt,
det gjemmer e på i fra begynnels' te slutt.
Og prøver å få det te å rime,
og prøver å få det te å rime.



D G D A D