Nortabs

Vers:
[G]Ved bjørka i hagen som [C]står der så rak på en k[G]vitmåla benk
der satt d[D]u.
E[G]g hælse og nikke k[C]jennen me tru? Du[G] svårå "Hei, I[D]var e're[G]

du?"
S[G]er du et merkje i b[C]jørken der? Hu[G]gse du dagen det skje[D]dd?
I[G]ngen va blide da gut[C]ungæn skar ne[G]vra tå [D]bjørken[G] hass far


Refreng:
E [D]ser du ha livi i s[C]tyggmange [G]år, og f[Am]jeset ditt bær på ei
 b[D]ør. Men [G]så kom du hemmat, e[C]ldgåmål døl og min[G]ner dukke o[D]pp
t[G]å se sjøl

Vers:

É [G]si at é hugse så [C]inderle vel, så é l[G]age og spør de og
gr[D]ev. Hug[G]se du elva og fi[C]skinga der? Du v[G]irke så [D]anlen og
fj[G]ern. Så spør du me om é e r[C]i mor, é svår[G]rå "nei, é e din
bro[D]r" og sva[G]ret du ga me "e re d[C]u som e n Tor?"
Da sk[G]jønte é at l[D]ivet vårt f[G]ôr