Et bittelite miniskjørt
Vidar Sandbeck
C Am G C
Ho hadde ingen kjærest’ og ingen fingerring,
C F D7 G
men ellers var ’a atten år og mangle’ ingenting.
G C
Og kvelden kom så vakker blå,
Am F G
men den som ingen tenkte på,
C F G C
ho satt ved symaskina og pusle’ i det små
Ref: C F G C
med et bittelite miniskjørt av rosa musselin
F C G C
og ei midje fin og smekker som en solofiolin.
Så gikk ’a ut på veien og trippe’ like inn
på dansen for å vippe litt med silkestjerten sin.
Og alle ville stå ’a nær
og gå en tur i vind og vær,
og ho var ingen jåle, men blid og folkekjær
Ref:i et bittelite miniskjørt …
Og himmel’n sto og suste, så løfterik og ren,
mens gutta sloss med skigardsstaur om slanke, ras’e ben.
Og lennsmannskara kom forbi
og stanse’ ved en barnålssti.
Da sto ’a der og nynne på dagens melodi
Ref:i et bittelite miniskjørt …
Da øvrigheta rasa på danseplassen inn,
ho engasjerte lensmann uti yndlingsvalsen sin.
Og han vart både svett og varm
og glømte å bli besk og harm,
og danse’ Calle Schewen med lovens lange arm
Ref:om et bittelite miniskjørt av rosa musselin
og ei midje fin og smekker som en solofiolin.
Kommentarer: