G C D Am D G C D E
En jeger dro på eventyr, og jaktet fugl og ville dyr.
Am D G H G Em A
Han gikk med myke skritt, han tok geværet sitt, og la seg til ved enden
D
av en myr.
G C D Am D G C D E
Og skogen lå i morgendis, som vek for sol og kjølig bris.
Am D G H Em A
Da fløy det frem fra nord, en pjusket snipemor. Hun lokket jegeren på
C G
mammavis.
H Em A Am
-Å kjære jeger, mine unger leker mellom siv. Å, vær så snill og spare
D
deres unge liv.
H Em A D
Å kjenne dem er ganske lett. De vakreste du noensinne så, er mine små.
G C D Am D G C D
Ja, så dro han til en annen kant og tok de styggeste han fant.
Am D H G Em
Han var fornøyd og blid og han kom rett forbi. Men da pep myrsnipa så
A D
smertelig.
G C D Am D G C Hm
-Jeg elsket dem mer enn meg selv, men så tok du dem allikevel.
C D G H G Em C
Han svarte: -Slike skarn kalte du pene barn. Hun sa; men, selv en jeger
D H Em
må forstå.
Am C D G
-En hver syns best om sine egne små.
Veldig bra jobbet, men kan det være finere med en Hm7 i stedet for D på første setning?
Inga (Gjest) 13/10-2015 11:45
Hei! Nydelig sang, takk for deling! Må bare nevne at det skal være "å, vær så snill", og "Å kjenne dem", samt at "skall" egentlig er det lite brukte ordet "skarn". Jan Eggum er litt kjent blant språknerder for å ha brukt det ordet i en moderne tekst
Kommentarer: